Anbefalte tiltak
| Status | Version | Maturity | Normative level |
|---|---|---|---|
| Prerelease | v0.8.1 | review | ikke normert |
Denne delen av målarkitekturen skal foreslå tiltak som kan gjennomføres for å understøtte etableringen av datadeling mellom virksomheter innen for behovsområdet DHO. Vi skiller på tiltak knyttet til etablering av felleskomponenter og tiltak knyttet til semantisk samhandling.
Prioritert liste over anbefalte tiltak
Listen nedenfor viser en prioritert liste over tiltak som er nødvendig for å realisere samhandling som skal understøtte DHO.
- Etablering av PIL for datadeling
- Felles tillitsmodell for datadeling
- Etablere fellesløsninger for lagring og grensesnitt
- Felles semantisk rammeverk for datadeling og DHO
- Vurdere fellesløsninger for utstyrslogistikk
- Rammeverk for hendelsesbasert samhandling
Tiltak knyttet til etablering av felleskomponenter
Målarkitekturen for datadeling DHO har behov for en rekke felleskomponenter for å understøtte samhandlingen nasjonalt og regionalt.
Etablering av PIL
Målarkitektur for datadeling i helse og omsorgssektoren peker på nødvendigheten av å etablere pasientinformasjonslokalisator for å understøtte datadeling basert på distribuert lagring og etablering av grensesnitt for å avgi data. Målarkitektur for datadeling i helse og omsorgssektoren slår videre fast at det ikke eksisterer noen rettslig hjemmel for å etablere en nasjonal tjeneste som sammenstiller informasjon om hvilke API-tjenester som har informasjon en bestem pasient på nasjonalt nivå.
Pasientinformasjonslokalisator
Det er i en rekke situasjoner tilknyttet datadeling behov for å kunne fremskaffe en oversikt over hvem som har en pasientjournal for en gitt pasient. ... Et slikt register bør etableres som en felleskomponent hvor det fremgår hvem som har helseopplysninger om en gitt pasient. Vi har valgt å kalle denne felleskomponenten for pasientinformasjonslokalisator, forkortet til PIL.
Status for etablering av PIL - januar 2023
Det eksisterer idag ikke noen tiltak knyttet til å etablere felleskomponent for PIL i samhandlingsinfrastrukturen for helsesektoren
Anbefalt tiltak
Spredning av DHO og understøtte behov for datadeling på tvers av mange virksomheter innenfor en region er avhengig av PIL for å fungere effektivt. Det mangler imidlertid mye arbeid før PIL kan etableres som en felleskomponent i samhandlingsinfrastrukturen:
- Utarbeide et konsept for PIL som innenfor gjeldende rett, basert på desentralisert modell
- Alternativt utarbeide forskrift som regulerer behandlingsgrunnlaget for PIL informasjon i en sentralisert løsning
- Planlegge arbeidet med etablering og innføring av PIL
- Etablere PIL som en felleskomponent i samhandlingsinfrastrukturen for helsesektoren
Felles tillitsmodell for datadeling
Helsesektorens tillitsrammeverk definerer spilleregler og løsninger som virksomhetene som skal samhandle må akseptere og ta i bruk, slik at virksomheten kan få tilgang til helseopplysninger digitalt på en sikker, lovlig og effektiv måte.
Status for etablering av felles tillitsmodell - januar 2023
Norm for informasjonssikkerhet (Normen) stiller krav til benyttelse av sikker autentiseringsløsning ved tilgang til helseopplysninger mellom virksomheter. Det gjennomføres arbeid knyttet til å etablere felles tillitsmodell i forbindelse med utbredelse av dokumentdeling i regi av program digital samhandling. Norsk Helsenett etablerer felleskomponenter for felles tillitsmodell og løsningen skal prøves ut og videreutvikles i forbindelse med Dokumentdeling gjennom kjernejournal.
Anbefalt tiltak
I tillegg til dokumentdeling gjennom kjernejournal er digital hjemmeoppfølging og deling av målinger identifisert som utprøvingskandidat for felles tillitsmodell. Utprøving av felles tillitsmodell for datadelingstjenester i tillegg til dokumentdeling vil kunne gi viktig tilleggskunnskap sett fra helsetjenesten som prøver ut DHO sitt perspektiv. Vi vet foreløpig lite om kravene som stilles til tillitsmodellen knyttet til datadeling og selv om hypotesen er at tillitsmodellen for datadeling og dokumentdeling fungere likt er det viktig å få bekreftet den antakelsen.
Det anbefales at enkelte DHO tjenester som etablerer datadeling mellom virksomheter tar i bruk felles tillitsmodell og fellskomponenter som felles tillitsanker.
Vurdere fellesløsninger for utstyrslogistikk
Innspill fra aktørene som arbeider med spredning og utprøving av DHO har pekt på to store utfordringer knyttet til etablering av DHO tjenester. Det ene handler om samhandling som behandles i dette dokumentet. Et annet behov som er identifisert er knyttet til tildeling og forvaltning av det tekniske utstyret som skal samle målinger hjemme hos pasienten, ofte omtalt som DHO-system.
Det er identifisert mange behov knyttet til administrasjon av utstyr og bare noen av disse kan dekkes med ren oversikt over hvilket utstyr pasienten har, uavhengig av hvem som har tildelt dette:
- Kjenne til tjenester, ytelser og hjelpemidler og hvilke aktører som har tildelt disse
- Kjenne til om relevant utstyr er tildelt fra andre aktører
- Unngå dobbelt sett av utstyr med overlappende funksjonalitet
- Tilgang til data fra utstyr
- Tilgang til administrasjon av utstyr
Anbefalt tiltak
Det anbefales at det settes igang arbeid som gjør det mulig for flere virksomheter å høste informasjon fra det samme utstyret, uavhengig av hvem som har tildelt utstyret. Det må først gjøres et mer grundig behovsarbeid og det må sannsynliggjøres at en slik løsning gir tilstrekkelig verdi til at det er formålstjenlig å etablere felles infrastruktur for å ivareta behovet.
Etablere fellesløsninger for lagring og grensesnitt
Konseptet for distribuerte datadelingsløsninger i sentral infrastruktur er er basert på at grensenitt og lagring av helsedata etableres i sentral infrastruktur, for eksempel hos NHN. Også de sentrale konseptene baserer seg på etablering av lagring og grensesnitt sentralt. Velferdsteknologisk knutepunkt som er en tjeneste hos NHN tilbyr formidling av journalverdige opplysninger mellom systemer som ellers ikke snakker sammen. Det jobbes med å etablere felles løsning for lagring og avgivelse av data som ny funksjon i VKP som vil kunne benyttes av utprøving- og spredningsprosjekter for DHO som gjennomføres i dag.
Det er flere problemstillinger som er uavklart når det gjelder bruk av VKP for å tilby denne typen løsninger.
- Merkantile forhold knyttet til konkurransehensyn og betaling for tjenester i VKP
- Avtalerammeverk for å benytte funksjonalitet for datadeling som etableres sentralt
- Juridiske problemstillinger knyttet til sammenstilling av informasjon på tvers av virksomheter (gjelder sentralisert modell)
- Styring, forvaltning og nyttevurderinger knyttet til sentral løsning, hvordan prioriterer man mellom identifiserte behov
Anbefalte tiltak
Det må utredes hvordan alle punktene over skal løses hvis det etableres sentral infrastruktur for datadeling knyttet til DHO. Utredning må peke på hvordan etablering og forvaltning av fellesløsninger skal fungere i forhold til merkantile, avtalemessige, juridiske og styringsmessige forhold.
Rammeverk for hendelsesbasert samhandling
Gjennom behovsarbeidet er det avdekket flere informasjonstjenester som bør understøttes med hendelsesbasert arkitektur. Dette er dokumentert i oversikten over informasjonstjenester. Noe av behovet knyttet til hendelsesbasert arkitektur er knyttet til sanntidsoppdateringer av informasjon som andre virksomheter samler inn eller dokumenterer om en pasient, dette er spesielt viktig i enkelte tjenesteforløp hvor DHO benyttes. Også informasjon fra utstyr som andre virksomheter plasserer ut hos pasient kan det være avgjørende å få sanntidsoppdateringer fra.
Hendelsesbasert samhandling er i bruk i mange andre sektorer, spesielt knyttet til oppdateringer av felles datakilder. Det moderniserte folkeregisteret tilbyr for eksempel hendelser til konsumentene slik at eksterne virksomheter kan være oppdatert på endringer i folkeregisteret i sanntid eller nær sanntid. I helsesektoren er bruken av hendelsesbasert kommunikasjon mellom virksomheter å annse som en svært umoden samhandlingsform. Det er behov for generelle rammer og råd knyttet til etablering av hendelsesbasert samhandling. Norsk Helsenett har beskrevet et strategisk målbilde som blant annet inneholder en stor satsing i retning hendelsesbasert kommunikasjon med virksomhetene i sektoren. Det er flere tiltak som må gjennomføres før hendelsesbasert kommunikasjon kan fungere som samhandlingsform mellom virksomhetene i helsesektoren.
Anbefalte tiltak
- Kartlegging av eksisterende hendelsesbaserte løsninger og erfaringer fra arbeidet med disse
- Kartlegging av virksomhetenes planer for å ta i bruk hendeslesbasert kommunikasjon
- Enighet om felles målbilde knyttet til hvordan hendelsesbasert kommunikasjon kan benyttes og hvilke behov som dekkes best med hendelsesbasert kommunikasjon
- Beskrive relevante felleskomponenenter i samhandlingsinfrastrukturen som må til for å understøtte hendelsesbasert kommunikasjon, det bør også etableres et veikart for når felleskomponentene kan etableres
Tiltak knyttet til semantisk samhandling
Kapitelet som beskriver konsepter for realisering av datadeling mellom virksomheter og omsorgsnivå peker på nødvendigheten av felles semantiske spesifikasjoner for å understøtte distribuerte konsepter og semantisk samhandling. Det er behov for semantiske spesifikasjoner ved etablering av sentrale/nasjonale løsninger også, men dette vil realiseres gjennom grensesnittspesifikasjonene i den sentrale løsningen.
Felles semantisk rammeverk for datadeling og DHO
Utprøving og spredningsprosjektene som gjennomføres nå baserer seg på et lite sett HL7 FHIR profiler som beskriver det semantiske innholdet i målinger som kan utveksles mellom virksomhetene. Profilene beskriver i hovedsak tre forhold knyttet til utveksling av informasjon mellom virksomhetene:
- Overordnet brukertilfelle profilene understøtter
- Hvilken informasjon som er minimum for at informasjonen skal vær nyttig
- Regler for informajsonsinnhold i de spesifikke informasjonselementene
- Inkluderer regler om bruk av felles terminologi og kodeverk
Vi tror det er nødvendig at det eksisterer felles beskrivelse av dette på tvers av virksomheter for at datadeling skal fungere på en god måte, dette er uavhengig av om distribusjonen av data baserer seg på en sentral eller distribuert modell. Ved en distribuert modell er det imidlertid et ufravikelig krav at det er felles regler for hvordan informasjonen skal utformes, ellers vil etablering av oppslagstjenester mot mange ulike grensesnitt bli en uoverstigelig oppgave hvor utviklerne må forholde seg til en rekke typer semantiske spesifikasjoner. Integrasjon mot bakenforligende systemer vil også bli svært komplisert.
Utestående arbeid knyttet til semantisk samhandling
Foreløpig er det bare et fåtall profiler som er utviklet, disse har også sett lite praktisk bruk og er implementert i få løsninger. Det er viktig at profilene videreutvikles i tre retninger:
- Kvantitet - det er få brukertilfeller som er dekket av eksisterende profiler, det må testes og utvikles flere for å dekke flere brukertilfeller og flere typer informasjonstjenester
- Kvalitet - profilene må implementeres i flere løsninger og testes i praktisk bruk i større grad for å kvalitetsikre at innholdet er tilstrekkelig for praktisk klinisk bruk og teste at integrasjon mot mange bakenforliggende løsninger kan gjennomføres
- Innhold - dagens profiler beskriver informasjonsinnholdet, men også lovlige søkeparametere bør detaljeres i neste versjon av profilene. På denne måten kan man sikre at datadelingstjenestene tilbyr den samme søkefunksjonaliteten uavhengig av hvem som implementerer grensesnittene
Anbefalte tiltak
Det anbefales tiltak knyttet til alle de tre retningene som beskrives i forrige avsnitt, tiltak for å øke kvantiteten av profiler for å dekke flere brukertilfeller og tiltak for å øke kvaliteten ved å teste eksisterende profiler bedre, er de tiltakene som haster mest.